Forstå din tilstedeværelse på nettet

Tenk deg at du sender et brev til en venn. Du må skrive vennens adresse på konvolutten, slik at postmannen vet hvor det skal leveres. På samme måte har alle enheter som kobler seg til internett (som datamaskinen eller mobilen din) sin egen unike adresse. Dette kalles en IP-adresse, som står for Internet Protocol Address.

En IP-adresse ser ut som et sett med fire tall atskilt med punktum (for eksempel 192.168.1.1). Hvert tall kan være mellom 0 og 255. Når du besøker en nettside eller sender en melding, sender enheten din denne informasjonen til IP-adressen til destinasjonen.

La oss si at du vil besøke favorittnettstedet ditt. Du skriver inn nettstedets navn (som www.google.com) i nettleseren din. Men datamaskiner forstår ikke navn som "google.com". De forstår IP-adresser.

Forespørselen din sendes først til en spesiell type server kalt en DNS-server (Domain Name System-server). Den fungerer som en stor telefonbok for internett som kobler nettstedsnavn til IP-adresser. DNS-serveren forteller datamaskinen IP-adressen til nettstedet du søker etter.

Deretter sender datamaskinen din en forespørsel til denne IP-adressen, og serveren ved denne adressen sender nettstedets data tilbake til deg. Nettleseren din oversetter så disse dataene til nettsiden du ser på skjermen.

Tenk deg at internett er en stor by, og hver enhet (datamaskiner, telefoner, servere) er en bygning i denne byen. Hver bygning har en unik adresse – IP-adressen. Når datamaskinen din vil sende en melding til en annen datamaskin, legger den meldingen i en virtuell konvolutt og skriver inn mottakerens IP-adresse.

Denne meldingen reiser gjennom mange ulike steder før den når målet sitt. Disse stedene er som veier, broer og kryss i internettbyen. De kalles rutere, og deres jobb er å sørge for at meldingen kommer frem til riktig sted.

Internett følger visse regler, kjent som protokoller, for å håndtere dataoverføring.

Internet Protocol (IP) håndterer IP-adresser. Transmission Control Protocol (TCP) sørger for at data som sendes over internett, når frem riktig. Den fungerer som en pålitelig postmann som sikrer at alle deler av en melding kommer til riktig adresse.

Hvis en del av meldingen blir borte eller forsinket, ber TCP om en ny sending, slik at hele meldingen til slutt kommer frem.

Hypertext Transfer Protocol (HTTP), en annen viktig protokoll, overfører nettsidedata. Når du skriver en nettadresse som starter med "http://" eller "https://", bruker datamaskinen din HTTP eller HTTPS for å be om nettsidedata.

Kort sagt, disse protokollene (IP, TCP, HTTP) er internettets regelbok. De hjelper data med å finne veien (IP), komme frem riktig (TCP) og være i lesbart format (HTTP), noe som sikrer at internett fungerer jevnt.